Amfibier

Dyregruppa amfibier, som betyr «dobbeltlevende», har trolig fått navnet fordi de lever både i vann og på land. Amfibier er vekselvarme dyr, dvs. at kroppstemperaturen tilpasser seg omgivelsenes. Antall arter synker derfor jo lenger nord en kommer. I Norge finnes 6 amfibiearter. Til sammenligning kan nevnes at Danmark har hele 14 arter. Amfibiene hos oss er helt avhengig av dammer og vannforekomster for reproduksjon. Årtiers drenering, utfylling, nedbygging og oppdyrking av våtmarker har gjort at mange verdifulle leveområder for amfibieartene er gått tapt. Flere av artene står derfor på lista over truede arter i Norge.

Salamandere

De to salamanderartene våre er sterkt knyttet til dammer. Stor og liten salamander har et fascinerende levesett, og med sitt karakteristiske krokodillelignende utseende gir de assosiasjoner til et dyreliv som fantes i tidligere perioder av jordas historie. Salamandere er rovdyr og representerer toppen av næringspyramiden i dammer. Tilstedeværelse eller ikke tilstedeværelse av salamandere kan derfor gi indikasjoner på dammers biologiske rikhet. I dammer med tilhold av salamandere er det som regel et svært mangfoldig og yrende dyreliv.

På Hedemarken, dvs. kommunene Stange, Hamar, Løten og Ringsaker, er liten salamander funnet i mange dammer. Arten må sies å være relativt vanlig i regionen. Den store salamanderen er derimot langt mer sjelden. Antall lokaliteter i Mjøsområdet med tilhold av denne arten anslås til 10-15.

Frosker

I motsetning til salamanderne mangler froskene hale som voksne. Froskene gyter i dammer, tjern og sjøer fra slutten av mars til begynnelsen av juni, avhengig av vårens forløp. Det finnes 3 froskearter i Norge. Den vanlige frosken har en vid utbredelse i landet, og den finnes over det meste av Hedmark. Spissnutefrosken har en langt mer begrenset utbredelse. Den finnes i lavlandet på Østlandet og Sørlandet, og synes å tåle surere vann enn den vanlige frosken. I Hedmark er den påvist fåtallig nord til Åmot. Arten er funnet i dammer i Mjøsområdet. Den tredje froskearten i Norge, damfrosken, er kun påvist på et fåtall lokaliteter på Sørlandet.

Padde

Padda kjennes lettest fra froskene på den tørre og vortete huden. Den hopper ikke elegant som froskene, men «vagger» langsomt av gårde. Padda er heller ikke så knyttet til vann som de andre amfibieartene, men den er avhengig av å kunne gyte i dammer og tjern. Larvene svømmer gjerne i stimer, og forvandlingen skjer ofte synkront. Da kan store mengder småpadder sees på breddene og i nærområdene til gytedammene; en artig naturopplevelse for de som er på stedet akkurat når dette skjer. Padda finnes på Hedemarken, men det er ikke kjent mange gytelokaliteter.