Planter

Dersom vi ønsker å utvide en eksisterende dam til et vatningsreservoar eller en rikere biotop for vannfugler, amfibier og den lavere vannfauna er det viktig å spare partier med opprinnelige vannplanter og strandvegetasjon som utgjør en livsnødvendig andel av et biologisk mangfold. De stedegne plantene vil raskt etablere seg i de gravde deler av dammen. En del pionerplanter ankommer forbausende raskt og vokser opp i nygravde eller oppdemte vannmiljøer. Noen arter har vindspredning av frø eller sporer. Andre fraktes av gårde som frø eller små plantedeler som lett fester seg til beina på drikkende elg og rådyr eller i fjøra hos ender, dykkere og sivhøne.

I eutrofe (næringsrike) lavlandsdammer vil undervanns- og flytebladplantene småvasshår, hesterumpe, vanlig andemat, små-, rust- og vanlig tjønnaks normalt være utbredt uten menneskelig hjelp innen 3 – 5 år. Like raske til å etablere seg i litoralsonen (grunnene ved strandkanten) er flikbrønsle, bred dunkjevle, mannasøtegras, små-, staut-, kjempepiggknopp, flaskestarr og sennegras. Takrør, sjøsivaks, elvesnelle, tusenblad, vassgro, gulldusk, vann-, bekkeveronika, myrhatt, bukkeblad, sumpsivaks, vasslirekne, lyssiv, kattehale, gul og hvit nøkkerose, vassoleiearter og blærerotarter krever lenger tid til spredning og tilpassing på nye voksesteder. Noen av disse artene trives like bra i mesotrofe (middels næringsrike) og oligotrofe (næringsfattige) dammer og tjern. Vi kan med fordel plante mange av dem i en ny dam med tilsvarende vannkvalitet og bunnforhold. Vær varsom med korsandemat som er rødlisteart (truet) og ikke må flyttes langt fra den opprinnelige lokaliteten. Vær også oppmerksom på at de dekorative vann- og sumpplantene selsnepe, myrkongle, slyngsøtvier og tiggersoleie er så giftige at de bør få stå i fred.

På fuktige strandenger rundt dammer finner vi ofte mjødurt, vannrørkvein, kvasstarr, sløke, åkermynte, myrmaure, myrmjølke, vendelrot, skogsivaks, soleihov og flere vierarter. Noen av disse kan også plantes med godt resultat.

Gjengroing er et problem som melder seg etter hvert i grunne dammer i kulturlandskapet. Dette er imidlertid egentlig en naturlig prosess som skyldes at gjødseltilsig fra jordbruket og nitrat fra nedbøren påskynder veksten hos vann- og sumpplanter. Spesielt har vanlig andemat brei dunkjevle, småtjønnaks, vanlig tjønnaks og flaskestarr en økende tendens til å dominere vannspeilet. Bestanden av disse artene må på sikt desimeres som en nødvendig aksjon i skjøtsel av biotopen. Ljå og jernrive er hendige hjelpemidler i slike praktiske tiltak. Om nødvendig kan det være aktuelt med mer omfattende inngrep i form av mudring og opprensking av dammen med gravemaskin etter 10- 15 år.

Etter en rimelig investering blir vi belønnet med en artsrik naturtype med biologisk harmoni og av stor estetisk verdi.